Om grønn ammoniakk
Det store flertallet av de mange nye tiltakene for bygging av ny vindkraft i Finnmark er basert på tilknytning til sentralnettet med mulighet for eksport av fornybar kraft. Oksefjorden vindkraftverk på sin side er planlagt med en annen tilknytningsløsning med lokal balansering av kraftsystemet fra produksjon av grønt hydrogen og grønn ammoniakk. Parallelt med vindkraftverket planlegges det å bygge flytende anlegg for grønn hydrogen- og ammoniakkproduksjon (kalt P2XFloater) som vil kunne motta like mye kraft som vindkraftverket produserer. Fornybar energi fra vindkraftverket vil bli brukt til å spalte vann til hydrogen og oksygen gjennom en prosess kalt elektrolyse. Luft kjøles ned for å separere ut nitrogen fra atmosfæren som deretter blandes med hydrogenet før blandingen brukes til å produsere ammoniakk. Dette foregår gjennom en veletablert industriell prosess som kalles "Haber-Bosch" og som først ble utviklet tidlig på 1900-tallet.
​
Elektrolsyørene står for majoriteten av kraftkonsumet og har høy dynamisk rekkevidde. Dette innebærer at energibehovet til prosessanlegget til enhver tid kan tilpasses kraften som produseres fra Oksefjorden vindkraftverk. Første prioritet er å tilfredsstille det lokale energibehovet, mens overskuddskraften vil gå til hydrogen- og ammoniakkproduksjon.
Se illustrasjon av P2XFloater i Kifjorden, Lebesby.
Et helhetlig energisystem
Et biprodukt fra hydrogen- og ammoniakkproduksjonen er varme. Som en del av prosjektet legger Arktis Energi tilrette for bruk av overskuddsvarme som fjernvarme med gode muligheter for bruk i Kjøllefjord. Varmen kan potensielt benyttes blant annet i svømmehallen i Kjøllefjord, til oppvarming av fotballbanen og til oppvarming av hus og andre bygg. Andre bruksområder for varmen kan være industrielle formål som for eksempel fiskeoppdrett. Arbeidet med mulig bruk av overskuddsvarme vil bli utviklet i parallell med konsekvensutredningen. Oksygen er også et biprodukt som kan brukes innen helsesektoren eller til smoltanlegg.
​
Illustrasjonen viser hvordan et slikt energisystem kan se ut basert på kraft fra Oksefjorden vindkraftverk med foredling til hydrogen og ammoniakk, og med bruk av overskuddsvarme lokalt.
Hydrogen, ammoniakk og bærekraft
Stortinget har vedtatt mål om 50-55% reduksjon i klimagassutslipp (fra 1990-nivå) innen 2030 og 90-95% reduksjon innen 2050. Ved å produsere grønn ammoniakk kan energi benyttes til å avkarbonisere industri hvor direkte elektrifisering ikke er mulig. Per 2022 gjenstår det å kutte 25 millioner tonn CO2 for å nå 2030-målet.
Oksefjorden vindkraftverk vil kunne produsere kraft for ammoniakkproduksjon tilsvarende 160 000 tonn ammoniakk som i sin tur kan bidra med utslippskutt på rundt 258 000 tonn CO2. Dette alene utgjør 1% av det resterende utslippskuttet for å nå 2030-målet og 0,6% for å nå 2050-målet.